Klikk i figuren til høyre for å lese om de ulike fasene. Visjon, valg, plan og handling er alle kronologiske steg i å lage en klima- og energiplan som kommuniserer.

Ønsker du mer veiledning kan du lese håndboken som du finner her

Har du spørsmål rundt planprosessen, og ønsker å diskutere med andre, eller høre deres erfaringer? Delta på våre sosiale forum eller bli inspirert av gode eksempler

Handling

Tips om Handling

Handlingsdelen består av hva som skal gjøres, av hvem, når og hva det vil koste. Men det som er veldig viktig å få fram her, er om det går det framover i forhold til den visjonen vi har valgt.
  • Vis direkte kobling til visjonen
    Vis hvordan hvert positive skritt bringer oss nærmere visjonen.
  • Bruk tall
    Tall dreper en visjon, men de er det riktige ”krydderet” når du skal presentere resultatene.
    Hvor mange hus vil bli isolert? Hvor mange hus ble isolert?
    Hvor mye vil energien koste? Hvor mye kostet energien?
    Når vil fjernvarmeanlegget begynne å betale seg? Når begynte fjernvarmeanlegget å betale seg?
  • Vis pengene
    Hvordan skal tiltakene betales? Hvis ikke kostnadene for forandringene i visjonen dekkes, vil innbyggerne kanskje føle at de blir holdt for narr. Samtidig er det viktig å vise at innsatsen har en samfunnsøkonomisk gevinst også. Eksempel; Mer sykkelstier gir mindre utslipp og bedre folkehelse – og sannsynligvis et lavere helsebudsjett.
  • Den neste umiddelbare handlingen
    Hvis du har gjort det riktig, med det rette krydderet – så kan du selge budskapet. Gi innbyggerne noe å gjøre med en gang …

Eksempler

  • Bruk av humor gir forandring

    The fun theory er nettside og konkurranse som viser at noe så enkelt som humor kan være en måte å få folk til til å forandre handlingene sine på – spontant og til det bedre. For deg selv, for miljøet – eller for noe helt annet. Det som betyr noe, er at forandringen er til det bedre.

  • Lørenskog kommune går til filmen

    Lørenskog kommune bruker film når de presenterer “Gå til skolen-aksjonen” som har gitt resultater og publisitet.

  • Ski kommune – Grønt regnskap viser resultat av innsats

    Har energiforbruket i kommunale bygg gått ned? Hvordan er vannkvaliteten i kommunen? Hvor mye av avfallet kildesorteres og gjenvinnes? På hvilken måte har kommunen lagt til rette for et helsebringende friluftsliv? Dette er noen av spørsmålene som besvares i Grønt regnskap i Ski kommune. – Det grønne regnskapet brukes mye i den politiske debatten, sier ordfører Georg Stub.

  • Nedre-Eiker kommune – Verneombud som miljøkonsulenter

    Nedre Eiker samarbeider med verneombudene om miljøsertifisering av hele kommunen. Mange har ment at fagbevegelsen og verneombudene i bedriftene også bør ta ansvar for det ytre miljøet. Med støtte fra Fagforbundet har Nedre Eiker kommune tatt utfordringen og innfører prinsippet i alle sine virksomheter i anledning vedtaket om miljøsertifiseringen av samtlige kommunale virksomheter.

  • Samsø kommune – Samsø går på 100 % fornybar energi

    Samsø er utnevnt som Danmarks øy for fornybar energi. For 10 år siden satte Samsø seg som mål å bli 100 % selvforsynt med fornybar energi. Det har de klart!

  • Re kommune – Eget miljø- og klimafond

    I Re kommune har de et miljø- og klimafond som er opprettet for å medvirke til bruk og utvikling av ny fornybar energi samt stimulere til energireduserende tiltak. Også andre formål i tråd med kommunens klimamålsettinger kan støttes.

Bruk av humor gir forandring

The fun theory er nettside og konkurranse som viser at noe så enkelt som humor kan være en måte å få folk til til å forandre handlingene sine på – spontant og til det bedre. For deg selv, for miljøet – eller for noe helt annet. Det som betyr noe, er at forandringen er til det bedre.

Verdens dypeste søplekasse

Her er noen flere morsomme og interessante eksempler:

Se mer på Thefuntheory.com

Lørenskog kommune går til filmen

Lørenskog kommune bruker film når de presenterer “Gå til skolen-aksjonen” som har gitt resultater og publisitet.

Enkelt og informativt.

Ski kommune – Grønt regnskap viser resultat av innsats

Har energiforbruket i kommunale bygg gått ned? Hvordan er vannkvaliteten i kommunen? Hvor mye av avfallet kildesorteres og gjenvinnes? På hvilken måte har kommunen lagt til rette for et helsebringende friluftsliv? Dette er noen av spørsmålene som besvares i Grønt regnskap i Ski kommune. – Det grønne regnskapet brukes mye i den politiske debatten, sier ordfører Georg Stub.

Hvert år siden 2001 har kommunestyret i Ski kommune ikke bare behandlet et økonomisk regnskap, men også et Grønt regnskap. Det gjør opp status for miljøsituasjonen i Akershuskommunen.

Hovedhensikten med Grønt regnskap er å dokumentere miljøtilstand og utvikling. Det fungerer som en årlig rapportering til kommunestyret, forteller miljøvernrådgiver Anita Myrmæl. Hun påpeker at arbeidet med det grønne regnskapet gjør det nødvendig å finne dokumentasjon på en rekke områder. Dermed får man en samlet oversikt over miljøstatus i kommunen.

Samtidig som Grønt regnskap fungerer som et arbeidsredskap innad, brukes det også i utadrettet formidling av hva som gjøres i kommunen.

Les mer her: Livskraftige kommuner, eksempelark

Nedre-Eiker kommune – Verneombud som miljøkonsulenter

Nedre Eiker samarbeider med verneombudene om miljøsertifisering av hele kommunen. Mange har ment at fagbevegelsen og verneombudene i bedriftene også bør ta ansvar for det ytre miljøet. Med støtte fra Fagforbundet har Nedre Eiker kommune tatt utfordringen og innfører prinsippet i alle sine virksomheter i anledning vedtaket om miljøsertifiseringen av samtlige kommunale virksomheter.

Vedtaket om miljøsertifisering i full bredde er ikke unikt i Norge. Selv om kommunen vil bli den første til å miljøsertifisere alle virksomheter hvis den lykkes i løpet av 2009. Det spesielle i Nedre Eiker er at verneombudene i hver enkelt virksomhet utdannes til å bli miljøkonsulenter. De får en faglig tyngde som i kombinasjon med lokal forankring gir gode muligheter for varig miljøsatsing. – Tradisjonelt kjøper man sertifiseringsløpet og selve sertifiseringen av eksterne konsulentfirmaer

Les mer her: Livskraftige kommuner, eksempelark

Samsø kommune – Samsø går på 100 % fornybar energi

Samsø er utnevnt som Danmarks øy for fornybar energi. For 10 år siden satte Samsø seg som mål å bli 100 % selvforsynt med fornybar energi. Det har de klart!

Vindmøller lager elektrisiteten og fjernvarmeanlegget som lager energi med fornybare energikilder, sender varme ut til husholdningene. Dette viser at det som mange tror er umulig å få til, faktisk lar seg gjøre.

Les mer her

Re kommune – Eget miljø- og klimafond

I Re kommune har de et miljø- og klimafond som er opprettet for å medvirke til bruk og utvikling av ny fornybar energi samt stimulere til energireduserende tiltak. Også andre formål i tråd med kommunens klimamålsettinger kan støttes.
Søkere kan være:
  • Privatpersoner
  • Næringsdrivende
  • Frivillige organisasjoner
  • Offentlige virksomheter
Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av fondet. Disse finnes på www.re.kommune.no eller kan fås ved henvendelse til Servicetorget i Re kommune. Alle søknader skal utarbeides i tråd med krav i retningslinjene.
Det er vedtatt noen presiseringer til retningslinjene. Disse er som følger:
Søknadsberettigede prosjekter deles inn i små og store prosjekter. Prosjekter inntil kr. 60.000,- regnes som små. Små prosjekter kan maksimalt få kr. 10.000,- dog ikke over 25 % av tiltakets totalkostnad. Store prosjekter kan få maksimalt kr. 50.000,- dog ikke over 15 % av tiltakets totalkostnad. For gründere og nyskapende tiltak settes en grense på kr. 500.000,-, maksimalt 25 % av total kostnad.
For 2008 og 2009 prioriteres sanering av oljetanker, oljekjeler og parafinovner. Som betingelse for tilskudd, settes at fyring med olje/parafin skal erstattes med ny fornybar energi. Maksimalt tilskudd er kr. 25.000,- dog ikke over 25 % av totalkostnad.

Les mer på Re kommunes nettside